Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
330 treff

Bokmålsordboka 153 oppslagsord

tanke 2

verb

Opphav

av tank

Betydning og bruk

fylle flytende drivstoff eller annet på en tank
Eksempel
  • tanke opp et fly;
  • ha behov for å tanke
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. det å tenke (1);
    Eksempel
    • klarne tankene;
    • komme i dype tanker;
    • tankene gikk i alle retninger;
    • ha noe i tankene
  2. noe man tenker på;
    forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ha flere tanker i hodet samtidig;
    • det var en fornuftig tanke;
    • bli kvalm bare av tanken på mat;
    • tanken slo ned i henne;
    • leke med tanken
  3. måte å tenke om noe på;
    Eksempel
    • tenke gamle tanker;
    • hvem har satt deg på den tanken?
    • ha høye tanker om seg selv;
    • våre innerste tanker
  4. evne til tenking;
    Eksempel
    • den menneskelige tanke;
    • tankens begrensninger;
    • la tanken være fri
  5. Eksempel
    • ha tanker om å legge opp;
    • selv om det ble en fiasko, var tanken god;
    • hva var tanken bak vedtaket?
  6. medfølende tanke (1, 3);
    Eksempel
    • uten å ofre sine medmennesker en tanke;
    • sende en tanke til de som trenger det

Faste uttrykk

  • en tanke
    lite grann;
    en smule
    • filmen var en tanke kjedelig;
    • buksa er en tanke for stor
  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

umulig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke eller svært vanskelig lar seg gjøre eller utføre;
    Eksempel
    • få en umulig oppgave;
    • det var umulig å svømme mot strømmen
    • brukt som adverb:
      • det kan umulig være sant;
      • veien er umulig lang
  2. som ikke kan forekomme eller tenkes;
    Eksempel
    • en umulig tanke;
    • det er ikke umulig at hun blir litt forsinket
  3. særlig vanskelig eller vrien;
    Eksempel
    • en umulig unge;
    • ikke vær så umulig!

Faste uttrykk

  • fysisk umulig
    imot naturlovene;
    helt umulig
    • det er fysisk umulig å befinne seg to steder samtidig
  • gjøre seg umulig
    forspille sine muligheter;
    ødelegge sitt omdømme
    • gjøre seg umulig som samarbeidspartner
Artikkelside

besatt

adjektiv

Opphav

etter lavtysk beseten, perfektum partisipp av besitten; påvirket av besette

Betydning og bruk

  1. om religiøse, bibelske forhold: styrt av onde åndsmakter
    Eksempel
    • en mann som var besatt;
    • være besatt av onde ånder;
    • være besatt av djevelen
  2. i overført betydning: svært opptatt av
    Eksempel
    • være besatt av en idé;
    • være besatt av en tanke;
    • være besatt av en teori
  3. forgjort, vanvittig
    Eksempel
    • han ropte og skrek som besatt;
    • jeg tror du er besatt
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var som Styggen selv forfulgte ham
  2. ondskapsfull eller hardhjertet person
    Eksempel
    • han er den store styggen i saken
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalende utseende
    Eksempel
    • de kalte ham styggen og feiten
  4. brukt om dyr som blir oppfattet som truende, farlige eller skadelige
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen;
    • styggen går løs i skogen

Faste uttrykk

Artikkelside

tøtsj, touch

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. lett berøring;
    det å så vidt komme borti
  2. liten mengde;
    svakt preg;
    Eksempel
    • ha oppi en tøtsj eddik;
    • rommet hadde en personlig tøtsj
  3. metode som gjør at en skal skrive på tastatur uten å se på tastaturet;
    Eksempel
    • kan du tøtsj?
Artikkelside

topograf

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk topos ‘sted’ og -graf

Betydning og bruk

person som skildrer terreng og landskap med tanke på terreng, bebyggelse, natur og lignende;
person med topografi som fag;
Artikkelside

utopi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av u ‘ikke’ og topos ‘sted’; etter den engelske forfatteren Thomas Mores bok Utopia fra 1516, der en idealstat blir skildret

Betydning og bruk

  1. lykketilstand som ikke kan realiseres;
    drømmetilværelse, idealstat
  2. ugjennomførlig, urealistisk (men egentlig fremragende) plan eller tanke
    Eksempel
    • det er ren utopi å tro at planen skal lykkes
Artikkelside

mening, meining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av mene

Betydning og bruk

  1. tanke, innhold, betydning (i et ord, en ytring, en handling eller lignende);
    sammenheng, plan, hensikt
    Eksempel
    • skjønne meningen i det som blir sagt;
    • er det meningen at det skal være slik?
    • det som gir livet mening;
    • ta alt i beste mening;
    • det er vel en mening med det;
    • det var ikke meningen å skremme deg;
    • det er meningen å rive denne veggen
  2. oppfatning, overbevisning;
    Eksempel
    • skifte mening;
    • etter min mening;
    • det er min oppriktige mening;
    • gjøre seg opp en mening om noe;
    • det er bare én mening om den saken

Faste uttrykk

  • delte meninger
    ulike, ofte motsatte, meninger
    • det er delte meninger om saken
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
Artikkelside

lave skuldre

Betydning og bruk

tilstand med avslappet holdning;
Eksempel
  • ha en god dialog med lave skuldre;
  • han har lave skuldre med tanke på ordførervervet
Artikkelside

Nynorskordboka 177 oppslagsord

tanke 2

tanka

verb

Opphav

av tank

Tyding og bruk

fylle flytande drivstoff eller anna på ein tank
Døme
  • tanke opp eit fly;
  • ha behov for å tanke
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. medfølande tanke (1, 3);
    Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld
Artikkelside

urealistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er i samsvar med det som er verkeleg eller rimeleg;
ikkje realistisk;
Døme
  • ein urealistisk tanke;
  • setje seg urealistiske mål;
  • det er urealistisk å tru at bygget står klart til hausten
Artikkelside

føremålsbygg, formålsbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bygg (2, 1) som er særskilt utforma med tanke på eit visst føremål, til dømes skule eller sjukehus
Døme
  • kommunen må oppgradere fleire føremålsbygg
Artikkelside

meining

substantiv hokjønn

Opphav

av meine

Tyding og bruk

  1. tanke, innhald, tyding (i eit ord, ei ytring, ei handling eller liknande);
    samanheng, plan, føremål
    Døme
    • skjøne meininga i det som blir sagt;
    • i vid meining;
    • finne ei meining i tilværet;
    • det er inga meining i slikt!
    • er det meininga at eg skal vere med?
    • gjere noko i beste meining
  2. oppfatning, overtyding;
    Døme
    • seie meininga si;
    • gjere seg opp ei meining om noko;
    • det er berre éi meining om det

Faste uttrykk

  • delte meiningar
    ulike, ofte motsette, meiningar
    • det er delte meiningar om den saka
  • meiningars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
Artikkelside

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. stutt tidsrom;
    augeblink
    Døme
    • i denne stunda;
    • i same stunda;
    • den store stunda er komen;
    • kome om ei lita stund;
    • vente ei god stund;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha ei ledig stund;
    • ha ei hyggjeleg stund saman
  2. tid, høve
    Døme
    • ikkje ha stunder til noko

Faste uttrykk

  • kvar stund
    kva tid som helst
    • snø kjem kvar stund
  • leve i stunda
    leve utan tanke på framtida
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast
Artikkelside

sikt 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå tysk, av sehen ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. det å sjå;
    Døme
    • det var skodde og dårleg sikt
  2. framvising av ein veksel (1)
    Døme
    • vekselen skal betalast seinast 14 dagar etter sikt
  3. betalingsfrist for ein veksel

Faste uttrykk

  • på kort sikt
    i den næraste framtida
    • arbeide for eit betre helsetilbod, både på kort og lang sikt
  • på lang sikt
    med tanke på ei fjernare framtid
    • planleggje noko på lang sikt
  • på sikt
    etter kvart som tida går;
    i framtida
    • på sikt er planen å byggje ny symjehall
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
  2. vondskapsfull eller hardhjarta person
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalande utsjånad
    Døme
    • folk ropte styggen etter han
  4. brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
    Døme
    • myggen, den vesle styggen;
    • dei høyrde styggen ule i fjella

Faste uttrykk

Artikkelside

styggen på ryggen

Tyding og bruk

negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
tung bør;
Sjå: rygg, styggen
Artikkelside

sjølvstendig

adjektiv

Opphav

etter tysk selbständig, opphavleg ‘som står for seg sjølv’

Tyding og bruk

  1. som tenkjer og handlar utan å rette seg etter andre;
    som rår sjølv;
    fri, uavhengig, ubunden
    Døme
    • ein sjølvstendig institusjon;
    • eg er vorten ein meir sjølvstendig person
    • brukt som adverb:
      • tenkje sjølvstendig
  2. Døme
    • han stod fram som ein sjølvstendig forfattar;
    • dei har knapt tenkt ein sjølvstendig tanke
  3. som driv på eiga hand eller for eiga rekning
    Døme
    • ho er sjølvstendig næringsdrivande
Artikkelside