Bokmålsordboka
skjønn 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
skjønn | skjønt | skjønne | skjønne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
skjønnere | skjønnest | skjønneste |
Opphav
av lavtysk schoneBetydning og bruk
- pen, vakker
Eksempel
- skjønne farger;
- en skjønn melodi;
- et skjønt dikt
- herlig, lovende
Eksempel
- en skjønn drøm
Faste uttrykk
- de skjønne kunsterkunstarter som har det skjønne som mål, i motsetning til de funksjonsbestemte
- i skjønn foreningsammen, blandet
- poesi og jazz i skjønn forening
- i skjønneste ordenhelt upåklagelig
- det meste er i skjønneste orden;
- alt var i sin skjønneste orden;
- alt ble holdt i den skjønneste orden