Nynorskordboka
intelligens
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein intelligens | intelligensen | intelligensar | intelligensane |
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå latin intelligentiaTyding og bruk
evne til logisk tenking;
forstand
Døme
- folk med høg intelligens;
- ha låg intelligens
Faste uttrykk
- emosjonell intelligensevne til forstå eigne kjensler og kjenslene til andre
- kunstig intelligenseigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens, til dømes evne til å lære og korrigere seg sjølv;
jamfør KI - sosial intelligensevne til omgåast andre menneske