Bokmålsordboka
snill
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snill | snilt | snille | snille |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| snillere | snillest | snilleste |
Opphav
norrønt snjallr ‘rask, dyktig, klok, god’Betydning og bruk
Eksempel
- en snill og omsorgsfull far
- gavmild
- få noe av en snill onkel
- vennlig, forekommende
- snille og hjelpsomme naboer;
- det var snilt gjort;
- skjenk i kaffe, er du snill;
- vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
- i utrop:
- men snille deg, det kan da ikke du noe for!