Bokmålsordboka
snill
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| snill | snilt | snille | snille |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| snillere | snillest | snilleste |
Opphav
norrønt snjallr ‘dyktig, klok, god’Betydning og bruk
- lett å omgås med;
Eksempel
- være snill og medgjørlig;
- vær nå snill gutt!
- en snill hest
- god, kjærlig
Eksempel
- en snill og omsorgsfull far
- brukt som adverb:
- det var snilt gjort
- gavmild
Eksempel
- få noe av en snill onkel
- vennlig, forekommende
Eksempel
- snille og hjelpsomme naboer;
- skjenk i kaffe, er du snill!
- vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
- i utrop:
Eksempel
- men snille deg, det kan da ikke du noe for!