Nynorskordboka
pen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| pen | pent | pene | pene |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| penare | penast | penaste |
Tyding og bruk
- med fin og tiltalande utsjånad;velstelt
Døme
- den penaste guten i klassa;
- ho vaks seg pen og tiltrekkjande;
- ta på seg ei pen jakke;
- vere rein og pen;
- den pene hagen
- om vêr: med opplett, lite vind og lite skyer
Døme
- vente på pent vêr
- rosande, venleg
Døme
- få pen omtale;
- ein pen tanke
- brukt som adverb:
- snakke pent om nokon
- varsam;roleg og kontrollert
Døme
- pen køyring i rushtrafikken
- brukt som adverb:
- køyre pent;
- dei tok tapet pent
- rikeleg;tilfredsstillande;bra, god
Døme
- ei pen forteneste;
- ta ein pen eksamen
- brukt som adverb: utan vilkår
Døme
- ho vart pent nøydd til å gå
- brukt som forsterkande adverb: særs, svært
Døme
- dei gjorde pent lite for å stanse krigen