Bokmålsordboka
uvilkårlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uvilkårlig | uvilkårlig | uvilkårlige | uvilkårlige |
Uttale
også -kåˊr-Betydning og bruk
umiddelbar, spontan, uvillet, automatisk
Eksempel
- en uvilkårlig bevegelse;
- han tenkte uvilkårlig på barna