Bokmålsordboka
intelligens
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en intelligens | intelligensen | intelligenser | intelligensene |
Opphav
gjennom tysk og fransk; fra latin intelligentiaBetydning og bruk
evne til logisk tenkning;
forstand
Eksempel
- ha høy intelligens;
- tegn på lav intelligens
Faste uttrykk
- emosjonell intelligensevne til å forstå egne og andres følelser
- kunstig intelligensdatamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv;
jamfør KI - sosial intelligensevne til å omgås andre mennesker