Nynorskordboka
skrike 2
skrika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrikaå skrike | skrik | skreik | har skrike | skrik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skriken + substantiv | skrike + substantiv | den/det skrikne + substantiv | skrikne + substantiv | skrikande |
Opphav
lydordTyding og bruk
- setje i høge og skjerande lydar, hyle, yle
- skrike høgt av smerte
- gråte høgt
- småbarn skrik når dei svelt
- skrike i munnen på kvarandre;
- skrike om hjelp
- i presens partisipp:
- skrikande naud – uhyggjeleg, ovstor naud;
- skrikande fargar – (altfor) skarpe fargar
Faste uttrykk
- skrike opputtrykkje noko høglydt
- skrike utrope ut