Bokmålsordboka
vakker
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vakker | vakkert | vakre | vakre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vakrere | vakrest | vakreste |
Opphav
fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tyskBetydning og bruk
- tiltalende;svært pen, skjønn
Eksempel
- bråvakker;
- være ung og vakker;
- en vakker kvinne;
- et vakkert landskap;
- vakre dikt
- om værlag: fin, med klarvær og sol
- været var vakkert
- elskverdig, tiltalende;
Eksempel
- en vakker handling;
- det var vakkert gjort;
- si noen vakre ord
- som adverb:
- be så vakkert
- velvillig
- uttale seg vakkert om noe;
- det låter vakkert;
- fare vakkert – varsomt
Faste uttrykk
- en vakker dagen eller annen gang i fremtiden;
før eller siden- en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
- vel og vakkerti god behold;
velberget- fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten