Bokmålsordboka
tanke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tanke | tanker | tanka | har tanka | tank! |
| tanket | har tanket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tanka + substantiv | tanka + substantiv | den/det tanka + substantiv | tanka + substantiv | tankende |
| tanket + substantiv | tanket + substantiv | den/det tankede + substantiv | tankede + substantiv | |
| den/det tankete + substantiv | tankete + substantiv | |||
Opphav
av tankBetydning og bruk
fylle noe på en tank, særlig om flytende drivstoff
Eksempel
- tanke (opp) et fly