Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

surre 1

verb

Opphav

lydord, beslektet med svirre

Betydning og bruk

  1. dure svakt;
    Eksempel
    • fluene surret i solveggen;
    • det surret av alle slags tungemål
  2. steke ved svak varme
    Eksempel
    • småørret surret i rømme
  3. løpe rundt;
    Eksempel
    • rokkehjulet surret og gikk;
    • disse tankene surret i hodet ustanselig
  4. rote, tulle
    Eksempel
    • du bare surrer

surre 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. binde fast med tau eller lignende
    Eksempel
    • surre noe på biltaket;
    • dekkslasten måtte surres
  2. binde sammen
    Eksempel
    • pakken var dårlig surret

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vikle tråden på snella;
    • vikle noe inn i, ut av et papir;
    • vikle en spole;
    • tømmen viklet seg sammen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser

tulle 2

verb

Opphav

i dialekter ‘virvle rundt’, beslektet med tvinne

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tulle tråden på snella;
    • tulle seg inn i et teppe
  2. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig;
    • tulle bort nøkleneforlegge eller miste;
    • tulle bort pengerbruke penger på tull (2
  3. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  4. ikke mene alvor, tøyse
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

surr 2

adverb

Opphav

av surre (1

Faste uttrykk

  • gå surr i
    miste oversikten over;
    bli forvirret;
    jamfør gå i surr
    • det var lett å gå surr i alle avtalene

surr 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. svak dur;
    summende lyd
    Eksempel
    • et surr av insekter;
    • høre surr av stemmer
  2. Eksempel
    • surr i regnskapet;
    • det er bare surr og rot med den karen

Faste uttrykk

  • gå i surr
    bli uklart og uoversiktelig;
    jamfør gå surr i
    • det gikk i surr for meg

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
    Eksempel
    • hun spant lingarn til renning
  2. om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Eksempel
    • en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
  3. i overført betydning: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Eksempel
    • spinne sammen historier
  4. i overført betydning: føre videre;
    utvikle
    Eksempel
    • spinne videre på en idé
  5. gå rundt uten å få feste;
    komme i spinn
    Eksempel
    • bakhjulene spinner i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
  6. dure svakt;
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden

flue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fluga; beslektet med fly (5

Betydning og bruk

  1. insekt i ordenen tovinger
    Eksempel
    • høre fluene surre
  2. fiskekrok med kunstig agn som ligner en flue
    Eksempel
    • fiske ørret med flue

Faste uttrykk

  • dø som fluer
    dø i mengdevis
  • falle som fluer
    bli overvunnet eller satt ut av spill i mengdevis
    • de falt som fluer for ham
  • ikke gjøre en flue fortred
    ikke gjøre noen noe vondt;
    være helt ufarlig
  • slå to fluer i en smekk
    utrette to ting;
    oppnå to fordeler samtidig
  • være flue på veggen
    være ubemerket til stede for å observere eller overhøre

surring 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. susende lyd
    Eksempel
    • surring av innsekter
  2. det å steke med svak varme
    Eksempel
    • surring av løk

vidjebånd, vidjeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av vidjer til å surre eller holde noe fast med

Nynorskordboka 29 oppslagsord

surre 1

surra

verb

Opphav

lydord; samanheng med svirre

Tyding og bruk

  1. gje ein susande og dirrande lyd;
    dure veikt;
    Døme
    • flugene surra i glaskarmen;
    • det surra av alle slags tungemål
  2. steikje ved svak varme
    Døme
    • surre aure i rømme
  3. svive rundt;
    Døme
    • rokkehjulet surra og gjekk;
    • tankar som surra i hovudet
  4. rote, tulle
    Døme
    • du berre surrar

surre 2

surra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. binde fast med tau eller liknande
    Døme
    • surre fast noko;
    • dekkslasta måtte surrast
  2. binde saman
    Døme
    • pakka var dårleg surra

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • vikle tråden på snella;
    • vikle noko inn i, ut av eit papir;
    • vikle ein spole;
    • taumen vikla seg i hop
  1. i overført tyding:
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin

surr 2

adverb

Opphav

av surre (1

Faste uttrykk

  • gå surr i
    miste oversynet over;
    bli forvirra;
    jamfør gå i surr
    • det er lett å gå surr i argumenta

surr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av surre (1

Tyding og bruk

  1. veik dur;
    summande lyd
    Døme
    • eit surr av røyster;
    • høyre surret av ei grashoppe
  2. Døme
    • surr i rekneskapen;
    • det er berre surr og rot med han

Faste uttrykk

  • gå i surr
    bli uklart og uoversikteleg;
    jamfør gå surr i
    • det gjekk i surr for meg

snøre 2

snøra

verb

Opphav

av snor

Tyding og bruk

  1. binde kring;
    surre i hop;
    dra saman (med snor)
    • snøre sekken og gå;
    • snøre støvlane sine
  2. refleksivt:
    • brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste

Faste uttrykk

  • snøre att
    stengje
  • snøre inn
    gjere trongare el. smalare
  • snøre opp
    opne ved å løyse band
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

virre

virra

verb

Opphav

samanheng med norrønt hverfa ‘svive ikring’

Tyding og bruk

  1. fare ikring (utan føremål);
    Døme
    • virre omkring;
    • han virrar rundt i rommet
  2. røre kroppsdel uroleg hit og dit
    Døme
    • virre med hovudet
  3. Døme
    • han virra taumane kring armane

vire

vira

verb

Opphav

av lågtysk wiren ‘surre med jerntråd’

Tyding og bruk

Døme
  • vire ein tråd om fingeren