Nynorskordboka
spinne
spinna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spinnaå spinne | spinn | spann | har spunne | spinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spunnen + substantiv | spunne + substantiv | den/det spunne + substantiv | spunne + substantiv | spinnande |
Opphav
norrønt spinnaTyding og bruk
- dure veikt, surre
Døme
- motoren spann jamt og fint
- gå rundt (utan å få feste)
Døme
- bilhjula spann i søla;
- flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
Faste uttrykk
- spinne i hopdikte opp, finne på (noko)
- spinne vidare påutvikle (noko), fantasere rundt, dra, tvære ut