Bokmålsordboka
vikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vikle | vikler | vikla | har vikla | vikl!vikle! |
| viklet | har viklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vikla + substantiv | vikla + substantiv | den/det vikla + substantiv | vikla + substantiv | viklende |
| viklet + substantiv | viklet + substantiv | den/det viklede + substantiv | viklede + substantiv | |
| den/det viklete + substantiv | viklete + substantiv | |||
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- vikle tråden på snella;
- vikle noe inn i, ut av et papir;
- vikle en spole;
- tømmen viklet seg sammen
- i overført betydning:
Eksempel
- vikle seg inn i selvmotsigelser