Bokmålsordboka
spinne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spinne | spinner | spant | har spunnet | spinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spunnen + substantivspunnet + substantiv | spunnet + substantiv | den/det spunne + substantiv | spunne + substantiv | spinnende |
Opphav
norrønt spinnaBetydning og bruk
- surre, dure svakt
Eksempel
- motoren spant jevnt og fint
- gå rundt (uten å få feste)
Eksempel
- bakhjulene spant i søla;
- flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
Faste uttrykk
- spinne sammen noedikte opp
- spinne videre påutvikle (noe), tvære ut, fantasere rundt