Artikkelside

Nynorskordboka

snøre 2

snøra

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å snøraå snøresnørersnørtehar snørtsnør!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
snørt + substantivsnørt + substantivden/det snørte + substantivsnørte + substantivsnørande

Opphav

av snor

Tyding og bruk

  1. binde kring;
    surre i hop;
    dra saman (med snor)
    • snøre sekken og gå;
    • snøre støvlane sine
  2. refleksivt:
    • brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste

Faste uttrykk

  • snøre att
    stengje
  • snøre inn
    gjere trongare el. smalare
  • snøre opp
    opne ved å løyse band
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv