Artikkelside

Bokmålsordboka

surr 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen surrsurrensurrsurrene
intetkjønnet surrsurretsurrasurrene

Opphav

av surre (1

Betydning og bruk

  1. svak dur;
    summende lyd
    Eksempel
    • et surr av insekter;
    • høre surr av stemmer
  2. Eksempel
    • surr i regnskapet;
    • det er bare surr og rot med den karen

Faste uttrykk

  • gå i surr
    bli uklart og uoversiktelig;
    jamfør gå surr i
    • det gikk i surr for meg