Nynorskordboka
svirre
svirra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svirraå svirre | svirrar | svirra | har svirra | svirr!svirra!svirre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svirra + substantiv | svirra + substantiv | den/det svirra + substantiv | svirra + substantiv | svirrande |
Opphav
frå tysk; samanheng med surre (1Tyding og bruk
- fare med kvinande, surrande lyd
Døme
- pilene svirra gjennom lufta
- flagre uroleg, vimse
- skinnvengja svirra gjennom lufta
- fare opp i små svingar;
Døme
- røyken svirra opp;
- hjulet svirra rundt
- vere i livleg omløp
Døme
- rykta svirra (om øyra);
- det svirra med rykte på bygda