Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

surr 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit surrsurretsurrsurra

Opphav

av surre (1

Tyding og bruk

  1. veik dur;
    summande lyd
    Døme
    • høyre surret av ei grashoppe;
    • eit surr av røyster
  2. Døme
    • surr i rekneskapen;
    • det er berre surr og rot med han;
    • det gjekk i surr for meg