Nynorskordboka
vikle 1
vikla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å viklaå vikle | viklar | vikla | har vikla | vikl!vikla!vikle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vikla + substantiv | vikla + substantiv | den/det vikla + substantiv | vikla + substantiv | viklande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko);
Døme
- vikle tråden på snella;
- ho vikla på seg eit skjerf;
- legen viklar ein bandasje rundt såret;
- tauet er vikla rundt eit tre
- feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
Døme
- trådane vikla seg saman;
- ho viklar fingrane inn i håret;
- vikle beina rundt nokon;
- dei vikla hendene inn i kvarandre
- pakke inn eller ut noko
Døme
- vikle nokon inn i eit teppe
Faste uttrykk
- vikle seg inn i
- setje seg fast i
- dyret hadde vikla seg inn i eit tau
- hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
- vikle seg inn i ein konflikt;
- han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
- vikle seg ut av
- kome seg ut av noko ein sit fast i
- ho vikla seg ut av grepet hans
- kome seg ut av ei knipe
- det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
- vikle utta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
- eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
- vikle krabbane ut av garnet