Bokmålsordboka
flue
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en flue | fluen | fluer | fluene |
| hunkjønn | ei/en flue | flua | ||
Opphav
norrønt fluga; beslektet med fly (5Betydning og bruk
- insekt i ordenen tovinger
Eksempel
- høre fluene surre
- fiskekrok med kunstig agn som ligner en flue
Eksempel
- fiske ørret med flue
Faste uttrykk
- dø som fluerdø i mengdevis
- falle som fluerbli overvunnet eller satt ut av spill i mengdevis
- de falt som fluer for ham
- ikke gjøre en flue fortredikke gjøre noen noe vondt;
være helt ufarlig - slå to fluer i en smekkutrette to ting;
oppnå to fordeler samtidig - være flue på veggen være ubemerket til stede for å observere eller overhøre