Bokmålsordboka
svirre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svirre | svirrer | svirra | har svirra | svirr! |
| svirret | har svirret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svirra + substantiv | svirra + substantiv | den/det svirra + substantiv | svirra + substantiv | svirrende |
| svirret + substantiv | svirret + substantiv | den/det svirrede + substantiv | svirrede + substantiv | |
| den/det svirrete + substantiv | svirrete + substantiv | |||
Opphav
fra tysk; beslektet med surre (1Betydning og bruk
- fare med hvinende eller surrende lyd
Eksempel
- piler og spyd svirret gjennom lufta
- fare hit og dit;flagre urolig
Eksempel
- barna svirrer rundt i alle retninger;
- nattsvermerne svirret rundt utelampa
Eksempel
- det store hjulet svirrer rundt
- om utsagn, tanker eller lignende: være i raskt (og kaotisk) omløp
Eksempel
- det svirret med rykter i bygda;
- påstander svirret om ørene;
- spørsmålene svirrer i lufta;
- tanker som svirrer rundt i hodet