Bokmålsordboka
rotere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rotere | roterer | roterte | har rotert | roter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rotert + substantiv | rotert + substantiv | den/det roterte + substantiv | roterte + substantiv | roterende |
Opphav
fra latin, av rota ‘hjul’Betydning og bruk
- dreie seg om sin akse eller et sentrum
Eksempel
- jorda roterer om sin akse
- brukt som adjektiv:
- roterende snøplog
- gå på omgang
Eksempel
- formannskapet roterer mellom medlemslandene