Bokmålsordboka
virvle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å virvle | virvler | virvla | har virvla | virvl!virvle! |
| virvlet | har virvlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| virvla + substantiv | virvla + substantiv | den/det virvla + substantiv | virvla + substantiv | virvlende |
| virvlet + substantiv | virvlet + substantiv | den/det virvlede + substantiv | virvlede + substantiv | |
| den/det virvlete + substantiv | virvlete + substantiv | |||
Opphav
jamfør norrønt hvirflaBetydning og bruk
- bevege seg i virvler
Eksempel
- støv og bøss virvlet av sted med vinden
- brukt som adjektiv:
- i en virvlende dans
- sette i virvelbevegelse
Eksempel
- bilene virvler opp mye støv