Artikkelside

Nynorskordboka

fløkje

fløkja

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fløkjaå fløkjefløkjerfløktehar fløktfløk!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
fløkt + substantivfløkt + substantivden/det fløkte + substantivfløkte + substantivfløkjande

Opphav

norrønt flǿkja; av floke (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • fløkje seg
    vase eller filte seg saman;
    floke seg
  • fløkje ut
    løyse eller greie ut (ein floke)