Bokmålsordboka
seise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å seise | seiser | seisa | har seisa | seis! |
| seiset | har seiset | |||
| seiste | har seist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| seisa + substantiv | seisa + substantiv | den/det seisa + substantiv | seisa + substantiv | seisende |
| seiset + substantiv | seiset + substantiv | den/det seisede + substantiv | seisede + substantiv | |
| den/det seisete + substantiv | seisete + substantiv | |||
| seist + substantiv | seist + substantiv | den/det seiste + substantiv | seiste + substantiv | |
Opphav
gjennom lavtysk og, nederlandsk; fra engelsk seize ‘gripe’Betydning og bruk
- til sjøs: binde fast, surre sammen
- stryke lim- eller lakkløsning på flater som skal males