Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
241 treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

romme

verb

Betydning og bruk

  1. ha plass til, gi rom til
    Eksempel
    • salen rommer mange
  2. være fylt av;
    inneholde
    Eksempel
    • hodet hans rommer mye rart
Artikkelside

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Eksempel
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Eksempel
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Eksempel
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Eksempel
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Eksempel
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyseste årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår;
    • har dere en litt lysere blåfarge?
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

lett på tå

Betydning og bruk

med lette skritt;
Se: lett, tå
Eksempel
  • han listet seg lett på på ut av rommet for å ikke vekke noen
Artikkelside

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. som krever lite;
    Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring;
    • finne en enklere løsning
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

Artikkelside

støvende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lager (mye) støv;
    med støv
    Eksempel
    • støvende veiarbeider
  2. flott, storartet;
    Eksempel
    • støvende karer
  3. brukt som adverb: så støvet flyr;
    Eksempel
    • de kom støvende inn i rommet;
    • arbeidet går støvende!
Artikkelside

lydplanke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lang, slank kasse med høytalere og forsterker som sender ut lyden i et videre område enn tradisjonelle høytalere
Eksempel
  • lydplanken gjør at lyden blir bedre fordelt i rommet
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sette i bevegelse rundt en (tenkt) akse slik at en annen side kommer fram eller opp;
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende seg langsomt rundt;
    • vende blikket oppover;
    • vende ansiktet mot noen;
    • de vendte seg mot henne og smilte;
    • vende på hodet;
    • han vendte seg bort
  2. ta en ny retning;
    Eksempel
    • vende kursen sørover;
    • vende og gå tilbake;
    • det lønner seg å vende i tide
  3. peke i en viss retning
    Eksempel
    • rommet vender ut mot sjøen;
    • vende håndflatene oppover;
    • vende våpenet mot noen;
    • stolene stod vendt mot scenen
  4. forflytte seg;
    Eksempel
    • nå er det vel på tide å vende hjemover?
    • trekkfuglene vender sørover om høsten
  5. få til å endre seg;
    snu til det bedre
    Eksempel
    • vende en negativ utvikling;
    • vende kampen til seier
  6. sikte inn;
    Eksempel
    • vende oppmerksomheten mot noe;
    • han prøvde å vende tankene mot morgendagen

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøke eller diskutere fra mange synsvinkler
    • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det;
    • nå må du ikke vri og vende altfor mye på det jeg sier
  • vende noe/noen ryggen
    avvise noen eller noe;
    holde seg borte fra noen eller noe;
    svikte
    • han har vendt foreldrene ryggen;
    • hun vender problemene ryggen
  • vende hjem
    komme tilbake til en plass en regner som hjem
    • byens store sønn vender hjem etter mange år i utlandet
  • vende inn
    i matlaging: blande varsomt inn
  • vende om
    1. endre slik at noe peker eller beveger seg i motsatt retning;
      snu om (1)
      • båten vendte om på grunn av dårlig vær;
      • mannen vendte om og gikk tilbake dit han kom fra
    2. forandre framgangsmåte eller mening;
      snu om (2)
      • forsøke å få skeptikerne til å vende om;
      • partiet nekter å vende om i arbeidet med ny reform
  • vende seg bort
    1. snu seg slik at en ikke lenger har framsiden mot noe eller noen
      • vende seg bort fra lyset;
      • han vendte seg bort fra de andre et øyeblikk
    2. få et mer distansert forhold til;
      trekke seg unna
      • i ungdomstiden vendte hun seg bort fra de nære vennene sine
  • vende seg mot
    1. gjøre til sin motstander eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine egne;
      • jeg føler at alle vender seg mot meg
    2. flytte fokuset, interessen eller innsatsen over til
      • bedriften vender seg mot det internasjonale markedet;
      • jazzmusikeren har begynt å vende seg mot visesang
  • vende seg til
    henvende seg for råd, hjelp, inspirasjon eller annet
    • vende seg til eksperter for råd
  • vende tilbake
    1. komme eller flytte til et sted en har vært eller bodd tidligere
      • det er godt å vende tilbake til hjemlandet;
      • etter studiene vendte han tilbake til hjembygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstedet
    2. ta opp igjen noe som har vært eller noe en har gjort tidligere
      • vende tilbake til gamle synder;
      • slite med å vende tilbake til sitt normale liv etter ulykken
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. falle eller rulle over ende;
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden;
    • bølgene kom veltende inn mot land
  2. komme fram i stor mengde;
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned;
    • en vond følelse veltet over meg;
    • sorgen veltet opp i ham;
    • stanken veltet ut i rommet
  3. få til å rulle over ende;
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma;
    • være nær ved å velte et glass;
    • stolen lå veltet;
    • han veltet seg over på siden
  4. skyve over på
    Eksempel
    • finne noen å velte skylden på;
    • velte ansvaret over på noen andre
  5. få til å mislykkes;
    Eksempel
    • velte en regjering;
    • det dårlige været veltet alle planene for morgendagen

Faste uttrykk

  • velte seg i
    besitte eller benytte rikelig av
    • velte seg i penger og rikdom;
    • på cruiset kan en velte seg i luksus
Artikkelside

tapetsere

verb

Betydning og bruk

  1. kle vegg med tapet
    Eksempel
    • vi har tapetsert en vegg i stua med strietapet
  2. dekke fullstendig
    Eksempel
    • de tapetserte rommet med plakater av popartister
  3. om møbel: trekke om

Faste uttrykk

  • tapetsere seierspallen
    ta de tre første plassene i en konkurranse
    • svenskene tapetserte seierspallen
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

flyte 1

flyta

verb

Opphav

norrønt fljóta

Tyding og bruk

  1. halde seg oppå ei væske, ikkje søkke eller stå fast
    Døme
    • tre flyt;
    • flyte på flesket;
    • flyte opp til overflata
  2. Døme
    • flyte over kanten;
    • det flaut med blod
  3. gli lett, ha flyt
    Døme
    • trafikken flyt godt;
    • praten flyt lett;
    • diskusjonen flaut ut
  4. breie seg (utover);
    liggje strødd
    Døme
    • håret flaut utover;
    • papira ligg og flyt;
    • rommet flaut med aviser
  5. vere ustabil, skiftande
    Døme
    • alt flyt

Faste uttrykk

  • flyte med mjølk og honning
    om land: vere rikt og prega av overflod (etter 2. Mos. 3,17)
  • flyte på
    greie seg med hjelp av
    • han flyt på rutinen
  • flyte saman
    gli over i kvarandre;
    gå i eitt
    • fortid og notid flyt saman
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp
  2. ha mot til;
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • ingen våga protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr;
    • dei våga ikkje heilt å tru på det;
    • korleis vågar du?
  3. bruke som innsats (2);
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil

Faste uttrykk

  • det får våge seg
    det får gå som det vil;
    det får stå si prøve
    • det får våge seg om ikkje alt går etter planen
  • våge seg
    ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning;
    driste seg
    • ho vågar seg inn i det mørke rommet;
    • etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
  • våge seg til
    vere freidig nok til;
    ha mot til;
    driste seg til
    • ho våga seg til å spørje om lov;
    • dei vågar seg til å le
Artikkelside

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lysaste årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår;
    • eg vil ha ein lysare farge
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. rulle noko eller nokon over ende;
    få til å velte (2;
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma;
    • ho heldt på å velte eit glas;
    • stolen låg velt;
    • ho velte seg over på sida
  2. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • bilen velte over ende;
    • treet velte over vegen;
    • bølgjene velte inn mot stranda
  3. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned;
    • ei vond kjensle velte opp i meg;
    • lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
  4. skyve over på
    Døme
    • finne nokon å velte skulda over på;
    • ho velta ansvaret over på dårlege tider
  5. få til å mislykkast;
    Døme
    • velte ei regjering;
    • velte spelet til nokon

Faste uttrykk

  • velte seg i
    sitje med eller nytte rikeleg av
    • velte seg i pengar og rikdom;
    • på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside

drøn, drønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drønne

Tyding og bruk

brå og kraftig lyd, særleg frå ting som støyter saman eller eksploderer;
Døme
  • dei høyrde eit høgt drøn;
  • drønet frå skotet fylte rommet
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (3

Tyding og bruk

  1. gå med eitt eller nokre få steg;
    Døme
    • tre fram i lyset;
    • tre ut av rommet;
    • han bad dei tre inn i stova
  2. bli verksam i;
    byrje i
    Døme
    • snart trer ho inn i stillinga;
    • forskrifta trer i funksjon på nyåret
  3. kome eller bli brukt i staden for
    Døme
    • tre i staden for nokon

Faste uttrykk

  • tre attende
    seie frå seg;
    trekkje seg
    • leiaren trer attende før neste møte
  • tre av
    i militæret: løys opp og forlat geleddet
    • tre av!
    • kan eg få tre av, kaptein?
  • tre fram
    1. stige fram
      • tre fram frå dei bakre rekkjene
    2. kome til syne;
      syne seg
      • det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
  • tre/trå i kraft
    ta til å gjelde;
    bli sett i verk
    • lova trer i kraft 1. januar;
    • forbodet har allereie trådd i kraft
  • tre inn
    1. gå inn
      • tre inn i rommet
    2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
  • tre saman
    om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
    • Stortinget trer saman i oktober
  • tre støttande til
    hjelpe til
    • barna tredde støttande til då mora vart sjuk
  • tre ut
    1. gå ut
      • tre ut av skuggen
    2. trekkje seg
      • tre ut av styret
  • tre ut av kraft
    slutte å gjelde
    • lova trer ut av kraft over nyttår
Artikkelside

lufttrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. trykk (3, 1) per flateeining som vekta av atmosfæren lagar på ein stad;
    Døme
    • høgt lufttrykk;
    • lågt lufttrykk;
    • lufttrykk på over 1013 millibar blir kalla høgtrykk
  2. trykk (3, 1) i luft som er pressa saman
    Døme
    • lufttrykket frå eksplosjonen sprengde alle glasrutene i rommet
Artikkelside

lydplanke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang, slank kasse med høgtalarar og forsterkar som sender lyden ut i eit vidare område enn tradisjonelle høgtalarar
Døme
  • lydplanken gjer at lyden blir betre fordelt i rommet
Artikkelside

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    som ein ikkje kan vite heilt sikkert;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på;
    • lansere ein svært usikker teori
  4. som har låg sjølvtillit;
    Døme
    • kjenne seg usikker;
    • bli usikker i selskap med framande;
    • ein usikker tenåring;
    • vere usikker i den nye rolla
  5. som tyder på at ein er usikker (4);
    ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • snakke med usikker røyst;
    • ta nokre usikre steg
    • brukt som adverb:
      • smile usikkert;
      • sjå usikkert ut i rommet

Faste uttrykk

  • usikker sex
    seksuell omgang utan prevensjonsmiddel
  • vere usikker på noko
    ikkje vite sikkert;
    tvile (1)
    • vere usikker på valet sitt;
    • ho er usikker på kva ho skal gjere
Artikkelside