Bokmålsordboka
beskjeden
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| beskjeden | beskjedent | beskjedne | beskjedne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| beskjednere | beskjednest | beskjedneste |
Opphav
fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’Betydning og bruk
Eksempel
- hun var stille og beskjeden;
- være beskjeden i sine krav;
- et beskjedent ønske;
- et beskjedent krav
- brukt som adverb:
- de levde svært beskjedent
Eksempel
- en beskjeden framgang;
- en beskjeden inntekt;
- et beskjedent utbytte;
- et beskjedent overskudd