Bokmålsordboka
univers
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et univers | universet | universuniverser | universauniversene |
Opphav
fra latin, av universus ‘altomfattende’Betydning og bruk
- jorda og alt som eksisterer i verdensrommet;
Eksempel
- utforske universet
- helhet av erfaringer, tanker eller forestillinger som preger en person, en gruppe eller et miljø
Eksempel
- dyrke særegne musikalske univers;
- de lever i sitt eget, lille univers
- oppdiktet verden
Eksempel
- Harry Potters magiske univers