Bokmålsordboka
snu 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snu | snur | snudde | har snudd | snu! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snudd + substantiv | snudd + substantiv | den/det snudde + substantiv | snudde + substantiv | snuende |
Opphav
norrønt snúaBetydning og bruk
- transitivt: vende (2, 1), dreie
Eksempel
- snu på hodet;
- snu ryggen til en – også: avvise;
- snu opp ned på noe;
- snu seg i senga
Faste uttrykk
- snu omogså: forandre framgangsmåte