Bokmålsordboka
vende 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vende | vender | vendte | har vendt | vend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vendt + substantiv | vendt + substantiv | den/det vendte + substantiv | vendte + substantiv | vendende |
Opphav
norrønt venda; beslektet med vinde (2Betydning og bruk
- transitivt: snu (2, 1)
Eksempel
- vende høyet;
- vende sokkene;
- vende nesen hjemover, mot nord;
- vende tommelen ned – se tommel;
- vende seg til myndighetene – henvende seg til;
- lykken vendte seg;
- alt vendte seg til det beste;
- hvor en snur og vender seg – overalt
- ordtak:
- gammel vane er vond å vende – legge av
- intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
Eksempel
- vende hjem(over), tilbake;
- vende i tide
- i seiling: baute
- klar til å vende!
- snu og vende på alt;
- det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
- peke i en viss retning
- rommet vender (ut) mot sjøen
Faste uttrykk
- vende en ryggenholde seg borte fra en