Nynorskordboka
utrygg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utrygg | utrygt | utrygge | utrygge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| utryggare | utryggast | utryggaste |
Tyding og bruk
Døme
- utrygge forhold;
- utrygg is;
- det er utrygt å gå der;
- utrygt vêr – fare for nedbør
Faste uttrykk
- kjenne seg utryggvere uroleg, ottast fare
- vere utrygg påvere uviss på (noko), ikkje ha tillit til (nokon)