Avansert søk

475 treff

Bokmålsordboka 228 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

lov 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof, samme opprinnelse som lov (3; beslektet med love (3 og løyve (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • gi noen lov til å gjøre noe;
    • lov til noe;
    • spørre om lov;
    • gjøre noe uten lov
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: fritaking, permisjon

lov 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt lof; samme opprinnelse som lov (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • takk og lov

lov 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av love (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lov på noe

love 3

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

  1. si seg villig til noe;
    gi løfte om
    Eksempel
    • love noen noe;
    • jeg kan ikke love mirakler;
    • lov meg at du ikke blir sen!
    • love å gjøre noe;
    • love å holde tett;
    • love å være snill;
    • love for mye;
    • holde det en lover
  2. se ut til å bli, gi varsel, håp om;
    jamfør lovende
    Eksempel
    • dette lover godt
  3. Eksempel
    • jeg lover at dette skal bli siste gangen;
    • det skal jeg love deg!
    • jeg skal love for at ...;
    • han lovet på at han skulle sette ting på plass

Faste uttrykk

  • det lovede land
    det landet som Gud lovet israelittene
  • love seg bort
    • binde seg til tjeneste eller lignende
    • forlove seg
  • love ut
    gi løfte om;
    utlove
    • love ut en dusør på 5000 kr

love 4

verb

Opphav

norrønt lofa; beslektet med lov (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • lovet være Gud;
  • love og prise Herren

særlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov (1, 1) som gjelder et spesielt forhold

tåles

verb

Betydning og bruk

være lov;
bli godtatt eller akseptert
Eksempel
  • det tåles ikke mange feilskjær

tora

substantiv hankjønn

Opphav

fra hebraisk ‘lov, lære’

Betydning og bruk

  1. jødisk betegnelse på de fem mosebøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
    Eksempel
    • lese Toraen;
    • studere den gamle toraen i utstillingen
  2. rull av pergament med Toraen som en resiterer fra i synagogen

straffebud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lov eller forskrift som gir rettsgrunnlag for bruk av straff

Nynorskordboka 247 oppslagsord

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

lov 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof, sjå lov (3, same opphav som love (3; ljuv og løyve (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gje nokon lov til å gjere noko;
    • få lov å gjere noko;
    • spørje om lov;
    • gjere noko utan lov
  2. Døme
    • få lov på noko
  3. brukt som etterledd i samansetningar: fritaking, permisjon

lov 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lof; same opphav som lov (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lov og ære;
    • takk og lov
  2. Døme
    • ha godt lov

love 3

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (2

Tyding og bruk

  1. gje lovnad om;
    seie seg villig til
    Døme
    • love nokon noko;
    • love å gjere noko;
    • love å vere snill;
    • love hjelp;
    • love for mykje;
    • halde det ein lovar
  2. sjå ut til å bli, gje varsel eller håp om;
    jamfør lovande
    Døme
    • dette lovar godt
  3. Døme
    • eg lovar at dette skal bli siste gongen;
    • han lova for at sanninga skulle kome fram

Faste uttrykk

  • det lova landet
    det landet som var lova israelittane, lykkeleg endetilstand
  • love seg bort
    • binde seg til teneste eller liknande
    • trulove seg (til nokon)
  • love ut
    gje ein (offentleg) lovnad om

love 4

lova

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (3

Tyding og bruk

særlov

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

lov (1, 1) som gjeld eit særhøve

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

legitim

adjektiv

Opphav

frå latin , av lex (genitiv legis) ‘lov’; jamfør fransk légitime

Tyding og bruk

som er i samsvar med lova;
motsett illegitim
Døme
  • eit legitimt krav

uthola

adjektiv

Opphav

av hole ut

Tyding og bruk

  1. som er gjort innhol
    Døme
    • ei uthola trestamme
  2. svekt på grunn av unntak ogsmotthol
    Døme
    • ei uthola lov

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste