Bokmålsordboka
grunnlov
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grunnlov | grunnloven | grunnlover | grunnlovene |
Betydning og bruk
lov som fastsetter et lands forfatning, konstitusjon (2)
Eksempel
- Grunnloven – den norske konstitusjonen fra 1814