Nynorskordboka
rettesnor
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rettesnor | rettesnora | rettesnorer | rettesnorene |
Opphav
av rette (2 truleg påverka av lågtyskTyding og bruk
norm eller regel som ein rettar seg etter
Døme
- ha Jesu lære som rettesnor