Nynorskordboka
reskript
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit reskript | reskriptet | reskript | reskripta |
Opphav
frå latin, av rescribere ‘skrive attende’Tyding og bruk
i Danmark-Noreg: skriftleg påbod frå kongen til ein eller fleire bestemte personar eller myndigheiter;
til skilnad frå forordning (2)
Døme
- eit kongeleg reskript til fogden