Bokmålsordboka
utlove
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utlove | utlover | utlova | har utlova | utlov! |
| utlovde | har utlovd | |||
| utlovet | har utlovet | |||
| utlovte | har utlovt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utlova + substantiv | utlova + substantiv | den/det utlova + substantiv | utlova + substantiv | utlovende |
| utlovd + substantiv | utlovd + substantiv | den/det utlovde + substantiv | utlovde + substantiv | |
| utlovet + substantiv | utlovet + substantiv | den/det utlovede + substantiv | utlovede + substantiv | |
| den/det utlovete + substantiv | utlovete + substantiv | |||
| utlovt + substantiv | utlovt + substantiv | den/det utlovte + substantiv | utlovte + substantiv | |
Betydning og bruk
gi løfte om som gjengjeld, love ut
Eksempel
- utlove belønning