Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
107 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
brekksladd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
brekk
(
2
II)
og
sladd
(
1
I)
Betydning og bruk
få bilen til å dreie (180
°
) ved å trekke til håndbrekket og dreie på rattet
Eksempel
hun snudde bilen med en elegant brekksladd
Artikkelside
vri
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
(
v
)
ríða
Betydning og bruk
snu, dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage
eller
mister formen sin, vende
Eksempel
vri
om nøkkelen
;
vri
opp det våte tøyet
;
vri
hendene av, i fortvilelse
;
vri
seg av, i smerte
;
ligge og
vri
seg uten å få sove
;
vri
det (til) slik at en annen får skylden
;
vri
seg for å tilstå
–
kvie seg
;
vri
seg unna alle tillitsverv
;
vri
og vrenge på alt som blir sagt
;
de fikk ikke
vridd
et ord ut av henne
–
presset
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
Eksempel
krokete og
vridde
bjørker
i kortspill: skifte farge (etter visse regler)
Eksempel
vri
med åtteren
Artikkelside
tørne
verb
Vis bøyning
Opphav
engelsk
turn
;
samme opprinnelse som
turnere
(
1
I)
Betydning og bruk
feste med
tørn
(
2
II)
vende
(
2
II)
,
dreie
Eksempel
tørne
rundt
støte
Eksempel
bilene
tørnet
sammen
rave
,
ruse
(
2
II)
han
tørnet
borti et hjørne
i
uttrykk
som
bli gal, gå fra vettet
Eksempel
tørne
gal
upersonlig: klikke, gå rundt for
det har tørna for ham
Faste uttrykk
tørne inn
gå av vakt
tørne ut
gå på vakt; få (noen) på vakt, purre, vekke
Artikkelside
turnere
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
latin
tornare
‘vende, dreie’
;
beslektet
med
tur
(
1
I)
og
turnus
i
betydning
3
jamfør
norrønt
turnera
Betydning og bruk
svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
Eksempel
turnere
replikker med stort vidd
delta i
turnering
(1)
delta i
turnering
(2)
Artikkelside
trommel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
;
samme opprinnelse som
tromme
(
1
I)
Betydning og bruk
hul
sylinder
eller
valseformet redskap som kan dreie seg rundt sin egen akse
Eksempel
trommel
i en vaskemaskin
;
vinde opp vaier på en
trommel
;
bruke
trommel
for å planere underlaget
;
tørke
trommel
i edb: roterende
sylinder
(1)
med magnetisert overflate til å lagre data på
Artikkelside
tralle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
trolley
, av
troll
‘dreie rundt, rulle’
Betydning og bruk
liten vogn
eller
kjerre med små hjul, særlig brukt til å frakte ting på
Artikkelside
tortur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
av
torquere
‘dreie, pine’
Betydning og bruk
fysisk
eller
psykisk mishandling for å tvinge noen til å tilstå
eller
til å gi viktige opplysninger
Eksempel
fangen tilstod under
tortur
;
fysisk, åndelig
tortur
;
bli utsatt for
tortur
pine
(
1
I)
Eksempel
det var rene
torturen
å høre henne synge
Artikkelside
tort
substantiv
hankjønn
Opphav
fransk
,
av
latin
torquere
‘dreie, pine’
;
jamfør
torsjon
Betydning og bruk
krenkelse
,
skam
;
ubehagelighet
Eksempel
få erstatning for
tort
og svie
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
Betydning og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
, måte å si noe på
Eksempel
agitere i skrift og
tale
;
tale
er sølv, men taushet er gull
;
en film med norsk
tale
;
tydelig, klar
tale
opplysning
,
vitnesbyrd
tallenes
tale
;
ikke
tale
om!
–
det er utelukket
;
daglig
tale
, ut
tale
, sam
tale
det en sier til én
eller
flere personer om et særskilt emne i en bestemt hensikt, foredrag
Eksempel
holde en
tale
;
fest
tale
, takke
tale
Faste uttrykk
komme på tale
være aktuelt
talens bruk
(miste, ha) taleevnen
være tale om
dreie seg om, gjelde
Artikkelside
taft
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
fransk
;
eller
italiensk
av persisk
taftan
‘dreie, spinne’
Betydning og bruk
glatt silke, silkestoff vevd som lerret
;
tett og stiv toskaftsvevnad
Artikkelside
Nynorskordboka
47
oppslagsord
tappe
tappa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tappa
,
tyding
1 frå
lågtysk
tappen
;
tyding
2 frå
engelsk
Tyding og bruk
la væske
eller
gass renne, strøyme ut av tønne, fat, røyr
eller liknande
(ved å opne
tapp
(1)
, spuns, kran
og liknande
)
;
tømme
Døme
tappe øl frå fatet
;
tappe vatn i karet
;
tappe ned innsjøen
;
tappe for blod
;
tappe batteriet for straum
òg i
overført tyding
:
bygda blir tappa for ungdom
hemmeleg avlytte
Døme
tappe telefonen
kople seg utan løyve inn på andre sine edb-anlegg for å utnytte data
tappe eit edb-anlegg
drenere
Døme
tappe ei myr
føye saman, feste til kvarandre to trestykke ved å skjere
eller
dreie til ein
tapp
(4)
på det eine stykket som svarer til eit hol i det andre
;
sinke
(
4
IV)
Artikkelside
svive
2
II
sviva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svífa
Tyding og bruk
gå rundt, snu seg i ein ring
;
dreie seg
Døme
hjulet byrja å svive
;
jorda sviv om sola
;
det sviv og går
–
det ruslar og går
i
overført tyding
: handle om
ordskiftet sveiv om kvinnesaka
gli til sida
halde seg oppe i lufta utan å falle
;
segle
(
2
II
, 3)
fare
(
2
II)
,
flakke
,
vanke
Døme
vere ute og svive
om kjensle, tanke:
det sveiv meg i hug
Faste uttrykk
svive av
kome på avvegar
svive seg
danse
Artikkelside
svinge
svinga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
føre i boge
Døme
svinge sverdet, øksa
slengje
svinge seg frå grein til grein
;
svinge seg opp til velstand
;
svinge seg over gjerdet
dreie
,
snu
(
2
II)
,
vende
(
3
III)
Døme
svinge båten rundt
;
svinge seg i dansen
;
svinge om
el.
rundt noko
;
svinge på rattet
;
båten svinga rundt neset
;
bilen svinga opp framfor døra
gå i boge
Døme
pendelen svingar
skifte
(
2
II)
,
veksle
prisane svinga sterkt
;
folkemeininga svingar
–
slår om
;
svinge mellom vonløyse og tru
i
presens partisipp
i eidar:
Døme
kom deg vekk, for svarte svingande!
danse, spele
eller
syngje swing
;
swinge
(1)
ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing
;
swinge
(2)
Døme
musikken svinga bra
;
få det til å svinge
Artikkelside
sveiv
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveif
‘symjefot (på sel)'
Tyding og bruk
handtak til å dreie noko rundt med
;
veiv
(1)
Døme
sveiva på ein slipestein
Artikkelside
svarve
svarva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svarfa
‘kaste til sida, velte’
Tyding og bruk
fare, svinge i ein boge
eller
sirkel
Døme
hjulet svarvar sakte rundt
;
svarve or gryta
–
skure or gryta
dreie
(3)
Døme
svarve trefat og bollar
Artikkelside
snurre
snurra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje ein surrande
eller
mest durande lyd
Døme
rokkehjulet snurrar og mel
dreie rundt
;
svinge seg snøgt
;
svirre
Døme
hjula i drivverket snurrar rundt
;
snurre rundt på hælen
;
snurre noko rundt
tvinne
snurre lua mellom hendene
;
ho snurra han rundt veslefingeren
–
ho hadde han heilt i si makt
Artikkelside
snu
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snúa
Tyding og bruk
transitivt:
flytte
,
vende
(
3
III
, 1)
Døme
snu båten opp mot vinden
;
snu ryggen til
–
òg: avvise
;
snu høyet
dra rundt
snu slipesteinen
rengje
(
2
II)
snu trøya
;
vere god å snu orda sine
–
ordleggje seg godt
refleksivt
:
snu seg i senga
;
snu opp ned på noko
;
snu på hovudet
intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom)
;
vende
(
3
III
, 2)
Døme
snu heim att
;
dei måtte snu for vêret
;
snu og vende på alle ting
–
saumfare, vere kritisk
peike i ei viss lei
den sida som snur ut
dreie
vinden snudde
Faste uttrykk
snu om
òg: endre framgangsmåte
Artikkelside
shunt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjønt
Opphav
engelsk
eigenleg
‘vikespor’ av
shunt
‘dreie til sides, skifte’
Tyding og bruk
leiar som er kopla inn i ein straumkrins for å føre hovudstraumen utanom ein viss del av krinsen
;
parallellkopling
leidning i eit sentralvarmeanlegg som knyter saman utløps- og returleidningen
Artikkelside
rorpinn
,
rorpinne
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stong til å dreie roret på ein båt
Artikkelside
panorere
panorera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
dreie kameraet når ein gjer filmopptak
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100