Bokmålsordboka
taft
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en taft | taften | tafter | taftene |
intetkjønn | et taft | taftet | taft | taftataftene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra fransk; eller italiensk av persisk taftan ‘dreie, spinne’Betydning og bruk
glatt silke, silkestoff vevd som lerret;
tett og stiv toskaftsvevnad