Bokmålsordboka
taft
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en taft | taften | tafter | taftene |
| intetkjønn | et taft | taftet | taft | taftataftene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra fransk; eller italiensk av persisk taftan ‘dreie, spinne’Betydning og bruk
glatt silke, silkestoff vevd som lerret;
tett og stiv toskaftsvevnad