Nynorskordboka
svarve
svarva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svarvaå svarve | svarvar | svarva | har svarva | svarv!svarva!svarve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svarva + substantiv | svarva + substantiv | den/det svarva + substantiv | svarva + substantiv | svarvande |
Opphav
norrønt svarfa ‘kaste til sida, velte’Tyding og bruk
- gå i boge eller sirkel;svinge
Døme
- hjulet svarvar sakte rundt
Døme
- svarve trefat og bollar