Bokmålsordboka
krenkelse
substantiv hankjønn
krenking
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krenkelse | krenkelsen | krenkelser | krenkelsene |
| en krenking | krenkingen | krenkinger | krenkingene | |
| hunkjønn | ei/en krenking | krenkinga | ||
Betydning og bruk
det å krenke;
ydmykelse, fornærmelse
Eksempel
- bli utsatt for en ydmykende krenkelse;
- seksuelle krenkelser av barn;
- krenkelser av menneskerettigheter