Nynorskordboka
sveiv 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sveiv | sveiva | sveiver | sveivene |
Opphav
norrønt sveif ‘symjefot (på sel)'Tyding og bruk
handtak til å dreie noko rundt med;
Døme
- sveiva på ein slipestein