Bokmålsordboka
skam
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en skam | skammen | skammer | skammene |
| hunkjønn | ei/en skam | skamma | ||
Opphav
norrønt skǫmmBetydning og bruk
Faste uttrykk
- bite hodet av all skamsette alle sømmelighetshensyn til side
- gjøre noe til skammevise at det ikke medfører riktighet
- gjøre skam påovergå; skjemme ut
- ikke gjøre skam på matenspise godt (av det en får servert)
- skam å sidessverre