Bokmålsordboka
skambite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skambite | skambiter | skambeitskambet | har skambitt | skambit! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skambitt + substantiv | skambitt + substantiv | den/det skambitte + substantiv | skambitte + substantiv | skambitende |
Betydning og bruk
bite fordervet
Eksempel
- tre sauer ble skambitt av en løshund