Artikkelside

Nynorskordboka

veiv

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei veivveivaveiverveivene

Opphav

jamfør norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Tyding og bruk

  1. (rettvinkla) utbøying på veivaksling