Nynorskordboka
tapp
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tapp | tappen | tappar | tappane |
Opphav
tyding 9 etter engelsk tap; opphavleg truleg ‘spiss ting’, samanheng med I tipp og II toppTyding og bruk
- pinne eller liknande til å teppe hol med;
Døme
- tønnetapp
- kjegleforma spiss
Døme
- istapp
- liten del på tre- eller metallstykke som passar i tilsvarande hol i eit anna stykke
- (sylinderforma) del av aksling som kviler i eller dreier seg om lager, hengsle eller liknande
Døme
- veivtapp
- sansecelle med form som ein tapp (1 eller 4)
- lita mengd, dott
Døme
- ein tapp med høy
- liten og tett skapning eller ting
- reiskap til å skjere innvendige gjenge med
Døme
- gjengetapp