Nynorskordboka
svive 2
sviva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svivaå svive | sviv | sveiv | har svive | sviv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sviven + substantiv | svive + substantiv | den/det svivne + substantiv | svivne + substantiv | svivande |
Opphav
norrønt svífaTyding og bruk
- gå rundt, snu seg i ein ring;dreie seg
Døme
- hjulet byrja å svive;
- jorda sviv om sola;
- det sviv og går – det ruslar og går
- i overført tyding: handle om
- ordskiftet sveiv om kvinnesaka
- gli til sida
- halde seg oppe i lufta utan å falle;
Faste uttrykk
- svive avkome på avvegar
- svive segdanse