Avansert søk

301 treff

Bokmålsordboka 142 oppslagsord

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyte inn pengerbetale inn;
    • skyte inn en bemerkningføye, smette inn;
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • skyte fram brystet
    • strekke i været
      • katta skyter rygg
    • stikke (2, 4)
      • et nes skyter ut i vannet;
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    • strekke, sende ut
      • hennes øyne skjøt lyn;
      • fjordene skyter sine armer inn i landet
  3. Eksempel
    • skyte fart(begynne å) gjøre god fart;
    • skyte fram som en kule;
    • skyte forbi i stor fart
    • stige (2
      • et håp skjøt opp i meg;
      • rødmen skjøt opp i ansiktet
    • refleksivt:
  4. sende av sted, avfyre skudd
    Eksempel
    • skyt ikke på pianistense pianist;
    • de ble skutt ned og drept;
    • skyte mål i ballspill;
    • skyte (på) blink;
    • skyte med skarpt;
    • skyte skudd på skudd;
    • skyte en pil etter en
    • refleksivt:
  5. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  6. Eksempel
    • skyte bort en fjellknaus
  7. drive fram, sette
    Eksempel
    • skyte knopper, nye skudd
    • sette skudd, spire
      • åkeren har skutt
    • vokse (2
      • skal si han skyter i været

Faste uttrykk

  • helt skutt
    segneferdig av tretthet
  • skutt sats
    i typografi: sats med forstørret linjeavstand
  • skyte fra hofta
    • skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    • kommentere uten å tenke seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fra seg
    vise (noe) fra seg
  • skyte fram
    skyve bakover i tid;
    framskyte
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte over målet
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
  • skyte på
    også: utsette for kritikk
  • skyte sammen
    samle sammen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
  • skyte seg
    drepe seg med skytevåpen
  • skyte til
    legge til
  • skyte ut
    utsette; også: vrake

prøveskyte

verb

Betydning og bruk

  1. skyte for å teste våpen eller ammunisjon
    Eksempel
    • politiet prøveskjøt våpenet hans
  2. i skytekonkurranse: skyte prøveskudd (2)

demontere

verb

Uttale

demonteˊre; deˊmontere

Opphav

fra fransk; av de- og montere

Betydning og bruk

  1. ta fra hverandre
    Eksempel
    • demontere en maskin;
    • demontere et stillas
  2. gjøre ubrukelig ved å fjerne viktige deler fra, skyte i stykker eller lignende
    Eksempel
    • demontere en bombe;
    • politiet har demontert og uskadeliggjort en mistenkelig gjenstand

anlegg

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk Anlage ‘det å legge på’

Betydning og bruk

  1. virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
    Eksempel
    • arbeide på anlegg
  2. noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
    Eksempel
    • det elektriske anlegget i huset;
    • anlegget for gjenvinning
  3. Eksempel
    • parker og grønne anlegg
  4. det å legge et skytevåpen i stilling;
    støtte som et skytevåpen hviler på
    Eksempel
    • skyte med anlegg
  5. spire, kime til utvikling;
    Eksempel
    • naturlige anlegg;
    • ha medfødte anlegg for noe;
    • ha gode anlegg for språk

oppskyting, oppskytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skyte opp
Eksempel
  • oppskyting av kunstige satellitter

fyre

verb

Opphav

fra lavtysk; av fyr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fyre i ovnen
  2. varme opp
    Eksempel
    • fyre godt i ovnen;
    • fyre med olje;
    • begynne å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte
    • fyre av et skudd
  • fyre for kråkene
    slippe ut varmen
  • fyre løs
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

pepre

verb

Opphav

norrønt pipra

Betydning og bruk

  1. drysse pepper på;
    krydre med pepper
    Eksempel
    • salte og pepre maten
  2. i overført betydning: sette en spiss på;
    Eksempel
    • han peprer historien med fortellinger fra kongehuset
  3. skyte mange kuler i en serie;
    sende en skur av noe mot noe eller noen
    Eksempel
    • flyskroget ble pepret med kuler;
    • bli pepret med stein;
    • pepre inn mål
  4. i overført betydning: sende av gårde en mengde kommentarer, spørsmål eller lignende
    Eksempel
    • pepre læreren med spørsmål;
    • de pepret oss med informasjon

plaffe

verb

Opphav

av plaff (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • plaffe løs;
  • plaffe ned

pil 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt píla; fra latin ‘kastespyd’

Betydning og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med bue (1, 3) eller armbrøst
    Eksempel
    • skyte med pil og bue
  2. gjenstand eller figur som ligner en pil (1, 1)
    Eksempel
    • pilen viser kjøreretningen

Faste uttrykk

  • bli truffet av amors piler
    bli forelsket
    • de ble begge truffet av amors piler første gang de møttes
  • fare som en pil
    bevege seg fort;
    fyke
    • hunden farer som en pil bortover veien

pinn

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som pinne (1

Betydning og bruk

  1. brukt som etterledd i sammensetninger: skrøpelig eller smålig person

Faste uttrykk

  • bli en pinn i noens likkiste
    bidra til noens død
  • skyte en hvit pinn etter
    oppgi som tapt;
    gi opp håpet om

Nynorskordboka 159 oppslagsord

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

prøveskyte

prøveskyta

verb

Tyding og bruk

  1. skyte for å teste våpen eller ammunisjon
    Døme
    • landet har prøveskote rakettar
  2. i skytekonkurranse: skyte prøveskot (2)

toar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. talteiknet 2
  2. noko(n) som har nummeret eller verdien to (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, del av blink, spelkort, skulekarakter)
    Døme
    • reise med toaren heim;
    • skyte ein toar;
    • ha toaren i spar;
    • få ein toar i norskkarakteren to
    • i idrett: andremann
      • bli toar;
      • den evige toaren
  3. kapproingsbåt med to roarar (og to årer)

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

oppskyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skyte opp
Døme
  • oppskytinga av satellitten gjekk etter planen

aksel 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫxl

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og overarm;
    Døme
    • leggje armen kring akslene til nokon;
    • skyte akslene i vêret
  2. rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)

Faste uttrykk

  • dra på akslene
    likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    • stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp

pepre

pepra

verb

Opphav

norrønt pipra

Tyding og bruk

  1. strø pepar på;
    krydre med pepar
    Døme
    • salte og pepre maten
  2. i overført tyding: setje ein spiss på;
    Døme
    • pepre talen med vitsar
  3. skyte mange kuler i ein serie;
    sende ei skur av noko mot noko eller nokon
    Døme
    • dei pepra han med kuler;
    • bli pepra med hagl
  4. i overført tyding: sende av garde ei mengd kommentarar, spørsmål eller liknande
    Døme
    • dei vart pepra med sinte sms-ar

pil 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt píla; frå latin ‘kastespyd’

Tyding og bruk

  1. tynn pinne med skarp spiss til å skyte ut med boge (3) eller armbrøst
    Døme
    • skyte med pil og boge
  2. ting eller figur som liknar på ei pil (1, 1)
    Døme
    • pila syner køyreretninga

Faste uttrykk

  • bli treft av amors piler
    bli forelska
    • dei blei begge trefte av amors piler då dei såg kvarandre
  • fare som ei pil
    renne fort av stad;
    fyke
    • han fer som ei pil på sykkelen

pinn

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som pinne (1

Tyding og bruk

  1. liten kjøt- eller fiskerett ved sida av eller etter eit grautmåltid;
  2. brukt som etterledd i samansetningar;

Faste uttrykk

  • pinn på grauten
    godbit etter grauten
  • skyte ein kvit pinn etter
    gje opp som tapt;
    gje opp vona om