Nynorskordboka
gisse 2
gissa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gissaå gisse | gissar | gissa | har gissa | giss!gissa!gisse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gissa + substantiv | gissa + substantiv | den/det gissa + substantiv | gissa + substantiv | gissande |
Opphav
samanheng med gjete (2Tyding og bruk
kome med ei meining ut frå sannsyn eller tru eller rein slump;
Døme
- gisse gåter;
- han gissa seg fram til svaret;
- kan du gisse kven det er?