Bokmålsordboka
plaffe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plaffe | plaffer | plaffa | har plaffa | plaff! |
| plaffet | har plaffet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| plaffa + substantiv | plaffa + substantiv | den/det plaffa + substantiv | plaffa + substantiv | plaffende |
| plaffet + substantiv | plaffet + substantiv | den/det plaffede + substantiv | plaffede + substantiv | |
| den/det plaffete + substantiv | plaffete + substantiv | |||