Bokmålsordboka
talent 2
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et talent | talentet | talenttalenter | talentatalentene |
Opphav
fra middelalderlatin, av talent (1 etter Matt. 25,14–30Betydning og bruk
- medfødt begavelse (1) på et visst område;
Eksempel
- ha talent for scenen;
- vise fram talentet sitt
- person med talent (2, 1)
Eksempel
- unge talenter;
- være blant landets største talenter